Slik påvirker Industri 4.0 din bedrift, og dette bør du gjøre med det

1. Industri 4.0 – Hvor kommer begrepet fra?

«Industri 4.0» er et samlebegrep for teknologier som inngår i bølgen av innovasjoner som har utløst utviklingen som også kalles «den fjerde industrielle revolusjonen».

Uansett hva man kaller dette, handler fenomenet om at nyvinninger innen sensorteknologi kobles til internett, hvor de kan utveksle data med hverandre og med innovativ programvare som maskinlæring, kunstig intelligens og intelligent automasjon. Alt dette smelter sammen med produksjon og produkter, og skaper effektiviseringer som ikke tidligere har vært mulig.

Hvordan kom vi så hit? Sent på 1700-tallet ble produksjonen av tøy mekanisert og den første industrielle revolusjon så dagens lys i England. «Spinning Jenny» førte til endringer i tilstøtende bransjer og utløste omveltninger i samfunnet som skapte bølger til nærmere midten av 1800-tallet.

Etter den amerikanske borgerkrigens slutt, så samlebånd dagens lys. De skal først ha blitt tatt i bruk i slakterier i Cincinnati rundt 1870, men ble langt mer utbredt etter at de ble tatt i bruk i Henry Fords bilfabrikk i Detroit fra 1902.

Masseproduksjonen utløste den andre industrielle revolusjon – i vår sammenheng kalt «Industri 2.0».

Det skulle gå trekvart århundre før den neste omveltningen skjedde; «Industri 3.0». Da ble produksjonen automatisert blant annet ved hjelp av elektroniske komponenter, industriroboter og IT-systemer. Selv om denne produksjonsformen krever langt færre arbeidere enn tidligere metoder, er den likevel avhengig av mennesker for veldig mange omkringliggende prosesser.

I dag står vi midt oppe i den fjerde industrielle revolusjon, som bygger på LEAN-revolusjonen fra 1970-tallet, outsourcingsbølgen på 1990-tallet og automasjonsutviklingen som skjøt fart etter årtusenskiftet. Når alt dette kobles sammen med fremveksten av lavkost-sensorer og ny teknologi som tingenes internett (IoT), ser vi nå at maskiner ikke bare lager produkter, men at produktene selv kommuniserer med maskinene for å gi dem instrukser. Slik kan fremtidens maskiner organisere seg selv, leverandørkjeder kan komponere seg selv, bestillinger fra kunder kan konverteres direkte til fabrikasjonsinstrukser og så videre.

Blant teknologiene og løsningene som inngår i «Industri 4.0» finner vi IoT, 3D-print, skyteknologi, neste generasjon mobilnett (5G), kunstig intelligens, maskinlæring og augmented reality (AR). Det kan være vanskelig å kvantifisere gevinstene fra investeringer i slike teknologier før man har prøvd ut mulighetene i praksis. Det bidrar til at mange bedrifter har et inntrykk av Industri 4.0-teknologiene som noe eksotisk eller sågar irrelevant.

Uansett hvordan man ser på det: Som tilfellet var også med de tidligere kvantesprangene i produksjon, kommer også Industri 4.0 til å medføre store endringer i samfunn og næringsliv. Så hvordan kan din virksomhet henge med i utviklingen? Hvordan bør dere prioritere innsatsen?

Det er nettopp det vi skal se på i denne publikasjonen.

2. Hvor bør du begynne?

Tidligere industrielle revolusjoner gjorde det nødvendig å skifte ut 80-90 prosent av maskinparken mer eller mindre over natten. Én god nyhet er at det neppe blir snakk om endringer i et tilsvarende omfang denne gang – i hvert fall ikke med det første.

Konsulentselskapet McKinsey mener at selskaper må se veldig grundig på sine data. De aller fleste selskaper kan samle inn mer informasjon, og utnytte det de finner bedre. Hva må vi vite mer om? Hvilke data gir flest fordeler? Hvilke data taper selskapet mest på å ikke ha? Hvilke teknologier ville gitt størst avkastning for selskapet i dagens situasjon?

Til dette formålet har McKinsey utviklet et «digitalt kompass» som kan bidra til å finne hvilke verktøy som vil passe det enkelte selskaps behov. Kompasset består av 8 verdikomponenter og 26 Industri 4.0-elementer som bør gjennomgås for selskapets diskusjoner, og vi skal nå se nærmere på disse.

Ressurser og prosesser

Denne verdikomponenten har følgende tre elementer, som kan gi en effektivitetsøkning på 3-5 prosent.

• Smart energiforbruk
• «Intelligent lots»
• Optimalisering i sanntid

I Norge er strømprisene relativt lave, og utgjør dermed vanligvis en relativt liten andel av kostnadsbildet for mange virksomheter. Noen kan ha utbytte av å utstyre produkter, pakker eller paller med sensorer og/eller datalagringskapasitet (såkalte «intelligent lots»), mens andre virksomheter kan ha mer igjen for sanntids-optimalisering av produksjonen.

Her nevner McKinsey ABB som et eksempel på sistnevnte; de brukte et datasystem til å gjenskape en «ideell» maskinoperatør og bruke sanntidsmålinger for å styre forhold som drivstofftilførsel, gjennomføringshastighet, viftehastighet og -posisjonering i en sement-ovn. Resultatet ble en 5 prosents økning i produksjonshastigheten.

Utnyttelse av maskinparken

Ved å se grundig på de fem elementene som inngår i denne verdikomponenten, kan man redusere nedetiden med 30-50 prosent:

• Fleksibel ruting
• Fleksible maskiner
• Fjernlevert vedlikehold og kontrollarbeid
• Prediktivt vedlikehold
• Augmented reality (utvidet virkelighet) for vedlikehold, reparasjoner og drift

De første handler om å utvide fleksibiliteten i produksjonsutstyret: Det bidrar til å redusere både nedetiden, og konsekvensen av nedetid, dersom man har maskiner som kan utføre flere oppgaver, og en produksjonsprosess hvor produktene kan følge flere alternative ruter fra start til slutt. Videre kan noen vedlikeholdsoppgaver utføres fra operatører off-site (dette er særlig vanlig for utstyr hvor programvare utgjør en sentral del), og sensorteknologi kan gjøre det mulig å vite når vedlikeholdsoppgaver absolutt må gjøres (for å hindre at ting går i stykker).

En annen, ny teknologitrend er å bruke utvidet virkelighet (såkalt AR, eller Augmented Reality) ved reparasjoner, vedlikehold eller faktiske driftsoppgaver. Et eksempel er at en maskinoperatør kan holde opp en smarttelefon foran en gitt komponent, og så vil en app kunne vise for eksempel hvilke knapper som må trykkes på for å utføre bestemte oppgaver. Det kan være krevende å ta omfattende instruksjonsmanualer utviklet for trykk og gjøre dem om til en app, men her kan det ligge store innsparinger.

Arbeidsinnsats

Produktiviteten i tekniske bransjer kan økes med 45-55 prosent, særlig i virksomheter hvor det er høyt innslag av kunnskapsarbeid som kan automatiseres. Følgende elementer inngår:

• Menneske/robot-samarbeid
• Fjernlevert tilsyn og kontroll
• Digital ytelsesstyring
• Automatisering av kunnskapsarbeid

I mange industrier har vi lenge sett at mennesker og roboter jobber sammen allerede. Neste skritt i denne utviklingen er å utvide dette samarbeidet til å fokusere på oppgaver som kan gi et kraftigere produktivitetsløft og samtidig frigjøre de ansatte til å gjøre oppgaver som er mindre farlige og har høyere verdi. For eksempel kan de utføre tilsyns- eller kontrolloppgaver på flere steder enn der de fysisk befinner seg.

Digital ytelsesstyring handler for eksempel om å ikke vente til et skift er over før man kanskje ser på hvordan produksjonen har forløpt. I en digital verden kan man oppdage ytelsesavvik i sanntid og utbedre situasjonen umiddelbart. En annen mulighet – hvor det altså ligger store innsparingsmuligheter – er å bruke kunstig intelligens, maskinlæring eller tilsvarende teknologier til å bidra ved (eller i noen tilfeller automatisere helt) kunnskapsarbeid.

Lager

Kunne dere vært interessert i å redusere lagerholdskostnadene med 20– 50 prosent? Det kan oppnås ved å vurdere følgende elementer:

• 3D-printing på stedet
• Verdikjedeoptimalisering i sanntid
• Batch-størrelser

Ivaldi Group er et eksempel på en aktør som har spesialisert seg på å bruke 3D-printere nær eller ute hos kundene. Printerne skriver ut deler når og hvor de trengs heller enn å sende dem «jorden rundt». Blant kundene er Wilhelmsen, som sammen med Ivaldi har åpnet en mikrofabrikk i Singapore der 3D-printere lager reservedeler til Wilhelmsen-skipenes motorer.

Kvalitet

De fleste industriselskaper vet at det er livsfarlig å kompromisse på kvalitet. Likevel er det tre elementer som gjør det realistisk å kunne kutte kostnader – realistisk med inntil 10–20 prosent – og samtidig opprettholde eller forsterke nivået på kvaliteten.

• Avansert prosesskontroll
• Statistisk prosesskontroll
• Digital kvalitetsstyring

Avansert prosesskontroll er et samlebegrep for et bredt spekter av kontrollmetoder som vanligvis benyttes innen industrier karakterisert av kontinuerlige, helhetlige produksjonsprosesser (som for eksempel ved fremstilling av kjemikalier, prosesserte matvarer eller elektrisitet) – ofte kontinuerlig pågående over lengre perioder, gjerne år.

Statistisk prosesskontroll, av mange vurdert som en relatert del av Avansert prosesskontroll, benyttes oftere ved produksjon og montering av individuelle deler (som ved fremstilling av elektronikk eller biler) ved batcher eller i avgrensede deler av produksjonen. Målet for begge er å fremskaffe informasjon som kan bidra til kvalitetsforbedringer gjennom å luke bort dobbeltarbeid, overflødige prosesser og ulike forsinkelser.

Digital kvalitetsstyring innebærer bruk av ny sensorteknologi, dokumentasjonsløsninger og mer eller mindre intelligente og/eller automatiserte kontrollrutiner i produksjonen. Dette kan for eksempel gjøre det langt enklere å spore feil, eller gi omfattende kostnadsreduksjoner i tilfeller hvor man må tilbakekalle produkter. Selv om den globale industrisektoren sett under ett ikke er kommet veldig langt på dette området, finnes det noen innovative aktører som allerede er godt i gang: De bruker gjerne avanserte algoritmer og store datamengder for kvalitetsanalyse – for eksempel for å kunne gjennomføre hel- eller halvautomatiserte rotårsaksanalyser.

Tilbud/etterspørsel

Hva markedet etterspør vil utvikle seg i et stadig hurtigere tempo og etter avanserte mekanismer, men med personalisering som en gjennomgående trend. To elementer kan likevel bidra til å forutse fremtiden opptil 85 prosent mer nøyaktig:

• Data-drevet etterspørselsprediksjon
• Data-drevet design for verdioptimalisering

Innen markedsføring er «kunden i sentrum» en så forslitt klisjé at mange knapt tør å ta den i sin munn. Likevel har svært få industribedrifter implementert «Kundesentrert produksjon», men dette er et konsept hvor stordataanalyse kan gi både mer korrekte estimater for etterspørselen et produkt vil møte i markedet (etterspørselsprediksjon) og hvilke egenskaper kundene virkelig vil være villige til å betale for (design for verdioptimalisering).

Dette fordrer at bedriftens evner til å analysere markedet klarer å utnytte og spille på lag med den fleksibiliteten de utvikler i produksjonsprosessene – i seg selv et ikke ubetydelig C-moment. Men for dem som lykkes, ligger det enorme muligheter i å treffe markedet med langt større presisjon enn det som tidligere har vært mulig.

Leveransehastighet

Kortere produktsykluser gjør det blir stadig viktigere å få et produkt raskt på markedet. Følgende elementer kan gi 20-50 prosent kortere «time-to-market»:

• Produktutvikling eller -innovasjon i samspill med kundene
• Parallell utvikling
• Hurtig eksperimentering og simulering

Den som kan nå markedet med nye produkter fortere, kan oppnå høyere salg og kanskje også fordeler gjennom å være først. Ved å bringe kundene inn i prosessen der det er mulig, kan man samle flere idéer og inntrykk enn om alt skal tenkes frem i egen organisasjon, og det kan samtidig høyne engasjementet.

Det å bringe publikum inn kan imidlertid være et tveegget sverd. I det aller minste vil det skjerpe forventningene til at det kommer leveranser – og det fort. Alle elementene i Industri 4.0-kompasset som fremskynder utviklingsprosessen – herunder parallelle utviklingsløp og hurtig eksperimentering eller prototyping – vil derfor bidra til å realisere disse mulighetene.

Service/ettermarked

Tre elementer kan redusere vedlikeholds- og garantikostnader med 10-40 prosent:

• Prediktivt vedlikehold
• Fjernlevert vedlikehold
• Selvbetjening med virtuell assistanse

Vi nevnte prediktivt vedlikehold under punktet Utnyttelse av maskinparken og fjernlevert vedlikehold ligner det vi var innom under Arbeidsinnsats, men her handler det om å utvikle tjenester og produkter som kan hjelpe kundene. Oppkoblede fabrikker bruker fjernovervåkede sensorer til å predikere og rapportere på tilstanden og ytelsen i maskinparken. Da kan potensielle problemer identifiseres og utbedres før de materialiserer seg, og vedlikehold kan innrettes mot områdene der de behøves mest. McKinsey nevner olje- og gassindustrien som et eksempel på hvor prediktivt vedlikehold utraderer ikke-planlagt nedetid og dyre reparasjoner – noe som også er fordelaktig for leverandører.

3. Industri 4.0 — Den globale utviklingen

Når vi nå har sett på potensialet for innsparing og effektivisering som Industri 4.0 åpner for, kan det være betimelig å stille seg følgende spørsmål: Hvor langt er industribedrifter over hele verden kommet med å ta dette i bruk? Som man kanskje kan vente seg, er svaret «det varierer».

Spørreundersøkelse fra PwC

Revisjons- og rådgivingsselskapet PwC sto bak den globale undersøkelsen Digital Factories 2020 – Shaping the future of manufacturing, og den gir oss noen svar:

Digitale fabrikker ligger høyt på toppledernes agenda. Hele 91 prosent av industriselskapene investerer i å digitalisere fabrikkene sine (selv om bare 6 prosent av de spurte foreløpig kan beskrive sine fabrikker som «fulldigitaliserte»), og tre fjerdedeler av de som vil investere mer

i digitalisering oppgir geografisk nærhet til kundene og individualisert, fleksibel produksjon som hovedårsaker til sine investeringer.

En tilsvarende andel (77 prosent av de spurte) sier at de vil bygge eller utvide eksisterende digital fabrikasjonskapasitet over de neste fem årene i Tyskland eller Vest-Europa. Digitalisering styrker med andre ord konkurransedyktigheten til Europas industrisentra.

Topplederne er også innforstått med at investeringer i digitalisering ikke vil gi umiddelbar uttelling. Nær halvparten av de spurte regner med at det vil gå inntil fem år før de kan regne med å tjene inn igjen pengene de nå legger i digitalisering (bare tre prosent forventer ROI i løpet av det første året), og gjennomsnittet for de forventede effektivitetsforbedringene ligger på 12 prosent.

IDCs spådomme

Hvis vi beveger oss litt lenger ned i enkeltelementene av teknologiene som McKinsey fremhever i sin gjennomgang på de foregående sidene, kan det være relevant å ta for seg en rapport som analysebyrået IDC publiserte ved inngangen til 2018, hvor vi trekker frem følgende av spådommene vedrørende digitale forsyningskjeder:

• Innen 2019 vil 80 prosent av kommunikasjonen i leverandørkjedene skje gjennom skybaserte handelsnettverk, noe som blant annet vil redusere mengden produksjonsstopp med opptil en tredjedel.

• Innen 2019 vil roboter benyttes i halvparten av leveransesenterne. Dette vil bedre produktiviteten med opptil 30 prosent, redusere driftskostnadene og avhjelpe mangelen på kvalifisert arbeidskraft.

• Innen 2020 vil en tredjedel av alle leverandørkjeder i industrien bruke analysedrevne, kognitive teknologier som styrker kostnadseffektiviteten med 10 prosent og ytelsesevnen med 5 prosent.

• I 2021 vil så mange som 60 prosent av industriforetak benytte seg av avanserte, analysedrevne datainnsamlingsplattformer for driftsdata i leverandørkjeden, for å forbedre hastigheten og nøyaktigheten i leveranseprosessen.

Det er imidlertid ikke bare fordeler forbundet med utviklingen: IDC spår også at cybersikkerhet – innen utløpet av 2019 – vil passere fysisk sikring som en hoved-bekymring for mer enn halvparten av alle industriforetak. Derav følger det av overgangen til digitalbaserte, kognitive leverandørkjeder at cybersikkerhet vil bli en høyst prioritert investering.

KPMG oppfordrer til handling

Den kanskje aller ferskeste undersøkelsen, fra november 2018, kommer imidlertid fra det globale revisjons- og rådgivingsselskapet KPMG. Rapporten A reality check for today’s C-suite on Industry 4.0, åpner med å konkludere at de fleste bedrifter ikke er kommet særlig langt.

KPMG slår fast at få virksomheter oppnår transformasjon i det omfanget og med den graden av integrasjon som er nødvendig for at sterkere verdiskapning skal skje. Istedenfor benyttes teknologi til å rydde «pain points» av veien, eller man kjører piloter i avgrensede deler av virksomheten. Altfor mange bedrifter pusler litt med Industri 4.0 uten noe klart målbilde for fremtiden. Det forventes altfor mye av pilotprosjektene, og alle litt mer dyre og ambisiøse initiativer legges på is.

Utfordringen fra KPMG er like direkte som tidskritisk: Industriens toppledere må utvikle en velfundert, strategisk og verdibasert tilnærming til Industri 4.0. Deretter må de skissere det kartet organisasjonen skal følge mot en helhetlig transformasjon. De mener at revolusjonen for lengst er i gang, og at tiden for eksperimentering allerede er over: Nå gjelder det å utvise lederskap!

4. Case studier – dette kan du lære av dem som går foran

Teori, ambisjoner og skremsler bringer oss bare så langt – noen ganger behøver vi å høre konkrete eksempler på hva bedrifter kan gjøre, hva det kreves og hva man kan oppnå. Selv om det brede lag av industribedrifter globalt har et stykke å gå før potensialet er hentet ut, finnes det enkelte bedrifter som er i gang med å tråkke opp stier som andre kan følge. Her følger et knippe eksempler fra ulike deler av kloden.

Corvus Energy – firedobler batteriproduksjonen i Norge

Mens Elon Musk og Tesla satser stort på batterier til lands, er norske Corvus Energy verdens største produsent av batterier til vanns. Mer enn halvparten av verdens sjøgående hybrid- eller nullutslippsfartøy går på et Corvus Energy Storage System, og i mer enn 140 prosjekter har løsningene bevist seg gjennom samlet sett mer enn to millioner driftstimer.

Nå gjør «Det grønne skiftet» seg gjeldende også til havs, og i slutten av november 2018 kunngjorde DXC Technology-kunden Corvus at de satser rundt 80 millioner kroner på en robotisert fabrikk på Midtun, rundt halvannen kilometer fra Bergen sentrum. Fabrikken skal stå ferdig i tredje kvartal 2019 og vil firedoble selskapets batteriproduksjon i Norge, til 400 MWh. I tillegg skal de utvide en fabrikk i Canada med en halvautomatisert produksjonslinje, slik at konsernets samlede produksjon åttedobles.

Styringssystemene for både robotene og resten av fabrikken i Bergen skal drives av Microsofts Dynamics 365. Dette ERP-systemet er i seg selv en plattform for eksisterende og kommende løsninger som maskinlæring, business intelligence og naturligvis også Office 365. I tillegg er dette også godt egnet for å samarbeide med andre systemer, slik at skyløsninger, sensorteknologi og IoT skal gjøre det mulig for Corvus å samle inn data ikke bare fra produksjonen, men også fra batteriene som allerede er i bruk ute hos kundene.

Lamborghini – ny fabrikk for en ny klasse superbiler

Da Lamborghini skulle bygge sin nyeste bilmodell Urus – verdens første SSUV (Super Sport Utility Vehicle) – ønsket de å nå en helt spesifikk målgruppe. Med utgangspunkt i behovene og kravene fra nettopp denne kundegruppen, bestemte de seg for å bygge en strategi for hvordan fabrikken, teknologien og prosessene skulle fungere digitalt sammen – med Industri 4.0-tenkning som et klart fundament.

En avansert IT-plattform utgjør nå ryggraden for produksjonen, og styrer alle prosesser i hallene hvor montering og ferdigstilling foregår. Fabrikken benytter et nyskapende, modulært design, hvor digitale sensorer, roboter og arbeidere utfyller hverandre. Bilene glir gjennom produksjonen ikke på samlebånd, men ved hjelp av automatisk kontrollerte roboter som løfter bilene opp og transporterer dem til riktig arbeidsstasjon.

Hele produksjonen overvåkes elektronisk, og data samles inn kontinuerlig fra alle kriker og kroker på fabrikkgulvet.

Arbeiderne kan kontrollere og regulere alle enkeltelementer i enhver prosess uansett om de er on-site i fabrikken eller et annet sted i verden, og det gjør de på de samme nettbrettene som har gjort alle papirdokumenter overflødig.

Urus, hvor den vanligste modellen koster rundt 240.000 dollar i utsalg, har solgt mye bedre enn ventet. De fleste kundene er dessuten helt nye for bilmerket, mange av dem i Russland eller andre markeder hvor veinettet er i såpass dårlig forfatning at Lamborghinis øvrige modeller ikke har vært særlig aktuelle for kundene.

– Vi ventet positive tilbakemeldinger fra kundene, men ikke på det nivået vi ser nå. Kundenes reaksjoner er helt fantastiske, har Lamborghinis toppsjef Stefano Domenicali uttalt. Han kunngjorde samtidig at selskapet vil ha produsert rundt 5000 biler i 2018, hvorav 1000 er den nye Urus-modellen. For 2019 venter selskapet en produksjon på rundt 8000, over halvparten av dem Urus.

Alibaba – netthandel med 70 prosent færre ansatte

Kinesiske Alibaba kniver med Amazon.com om å være verdens største netthandel. Da handler det ikke bare om å tiltrekke seg store mengder kunder – man må også effektivt kunne sende ut varer de bestiller.

I likhet med sin amerikanske konkurrent, har også Alibaba robotisert shipping-sentralene sine. I ett av dem, i det kinesiske Huiyang-distriktet, har 60 roboter overtatt nesten hele operasjonen. Av utseende er de ikke helt ulike de robotiserte støvsugerne som har begynt å innta de tusen hjem også her til lands.

Disse suser imidlertid rundt på gulvet i den store hallen og løfter opptil 500 kilo tunge reoler fulle av varer noen centimeter opp fra bakken, slik at de kan flyttes rundt. Robotene styres trådløst av avanserte IT-systemer som sørger for at riktig vare transporteres en optimal distanse til en arbeidsstasjon hvor en ansatt plukker riktig vare og pakker den i rett eske til korrekt kunde. Selv om de er fjernstyrte, er robotene utstyrt med lasere og sensorer som sørger for at de ikke kolliderer i hverandre. De er også fleksible og kan rotere om hele sin akse for å gå dit de behøves – inkludert til en ladestasjon hver fjerde til femte time, hvor de fullades på rundt fem minutter.

Robotene ble tatt i bruk i juli 2017, og hadde bare to måneder senere tredoblet produksjonen samtidig som arbeidsstokken var redusert med 70 prosent. Prosjektet var såpass vellykket at Alibaba åpnet et nytt logistikksenter med 700 roboter i tide til «singles day» 11. november – årets viktigste dag for Alibaba og mange andre netthandlere. På denne dagen i 2017 omsatte de for 25,3 milliarder dollar, i 2018 stoppet kassaapparatene på 30,8 milliarder dollar. Det blir veldig mange pakker å ekspedere!

Autopstenhoj – digitaliserer et 100 år gammelt heisprodukt

DXC’ kunde AutopStenhoj oppstod i sin nåværende form da tyske Autop ble slått sammen med danske Stenhøj, men den danske armen av selskapet har historie helt tilbake til 1917. De leverer hydrauliske løftere, kompressorer og hydrauliske presser, har 120 ansatte i Tyskland og Danmark, og eksporterer sine produkter til mer enn 60 land over hele verden.

I september 2018, på verdens største bransjemesse Automechanika i Frankfurt, lanserte selskapet en løsning for virtuelle showrooms. I denne løsningen kan man bevege seg rundt i lokalene til en bilforhandler, enten via en skjerm eller ved hjelp av en blanding av Augmented Reality og Virtual Reality.

AR-løsningen benyttes i forbindelse med visualisering og innredning av bilverksteder. Her kan en smarttelefon eller nettbrett vise hvordan produktet, som oftest en hydraulisk løftebukk for personbiler, vil ta seg ut og fungere i rommet man står i.

I VR-modeller av bilverksteder kan man, også her ved hjelp av en smarttelefon eller nettbrett, bevege seg som om man var i rommet. Opplevelsen er ikke ulik den vi kjenner fra Google Maps, bortsett fra at det skjer innendørs og at du kan bruke definerte info-punkter for å finne supplerende opplysninger om ulike produkter.

5. Dette kan Dynamics 365 hjelpe dere med

Gitt alt vi nå har snakket om, er det ikke rart at produksjons-bedrifter behøver et robust forretningssystem som fundament for sin virksomhet.

Microsoft Dynamics har lenge vært et høyt skattet system blant produksjonsbedrifter. Løsningen har hjulpet produksjonsforetak med å strømlinjeforme sine prosesser i over to tiår allerede, og når den nå er etablert som en skybasert plattform for nyskapende applikasjoner, utvider plattformen dramatisk området for hvordan den kan hjelpe din bedrift. Her er åtte Industri 4.0-relaterte punkter som Dynamics 365 vil gjøre det enklere for dere å ta tak i:

1. Optimaliser leverandørkjeden

Moderne leverandørkjeder kan bestå av veldig mange aktører, så mange at det kan være krevende å holde full oversikt over dem alle til enhver tid. Når man jobber med en leverandørkjede må man ha kontroll på data fra salgsorganisasjonen, eksterne leverandører, transportpartnere, produktovervåkning og kundeservice – i hvert fall om man skal ha forhåpninger om å kunne forbedre prosessene. Uten et moderne, intelligent system blir det nær umulig å ha denne kontrollen.

Det er derfor viktig å kunne koble sammen data fra virksomhet, leverandørkjede og eksterne eller offentlige kilder (som for eksempel regnskapstall, kredittratinger, SSB-statistikk, kart eller værdata) og ta i bruk kunstig intelligens og maskinlæring for å oppdage sammenhengene i dem bedre. På denne måten vil produksjonsvirksomheter kunne forstå og tilpasse seg endringer med langt større treffsikkerhet. De vil også kunne utnytte tid og ressurser bedre. Siden Dynamics 365 er en skybasert løsning tilrettelagt for å fungere på alle plattformer fra den minste mobil til skjermer som dekker hele vegger, kan de rette menneskene få tilgang til oppdatert, forretningskritisk informasjon akkurat når de eller virksomheten behøver det – uansett om de jobber på fabrikkgulvet, i styrerommet eller hos en ekstern nøkkelleverandør.

2. Legg til rette for robust prosjektledelse

Få ting er mer frustrerende enn dårlig prosjektledelse. Hvis man ikke kan danne seg et oppdatert, nøyaktig bilde av kostnader, innsatsfaktorer og omsetningstall gjennom hele prosjektet, er veien kort til å bomme på prosjektmålene.

Her har Dynamics 365 en stor fordel: Systemet gir virksomheten et utall muligheter til å ta pulsen på de aller fleste driftsrelaterte faktorer, visualisere dem i Power BI eller dashboards og måle dem mot KPI’er, slik at virksomheten kan forsikre seg om lønnsomheten i leveransen.

I tillegg kan man åpne for intelligent og relevant oppgavefordeling basert på kompetansen til den enkelte fabrikkarbeider for å sikre best mulig ressursutnyttelse.

3. Ha full innsikt i driften

Hvis du ikke kan samle inn, integrere og visualisere data fra leverandørkjeden din – uansett hvor i verden den måtte strekke seg – kan du aldri ha det hele og fulle bildet av virksomhetens samlede aktivitet. Dynamics 365 kan håndtere og integrere de datamengdene som skal til for at produksjonsbedrifter kan oppnå kraftig forbedret kommunikasjon mellom produksjon, leverandører, serviceavdeling og salgsfolk, noe som i vesentlig grad kan forbedre samhandlingen. I tillegg kan et samlet blikk på hele virksomhetens produksjonsdata, fordelt på produkter og ressurser, skape innsikten som må til for å drive frem ytterligere driftsoptimalisering.

4. Utnytt maskinparken bedre

De aller fleste bedrifter har investert store summer i maskinparken sin. Som vi tidligere har vært inne på, kan sensorer og IoT nå gi virksomheter helt ny innsikt i hvordan maskiner og andre innsatsfaktorer i produksjonen benyttes, yter og fungerer.

Når man får Dynamics 365 med i denne miksen, blir det mulig å sette innsikten i et system og enklere å ta i bruk ting som maskinlæring og kunstig intelligens. Da blir det også langt enklere å fjerne svinn, unngå ikke-planlagt nedetid, forbedre vedlikeholdsrutiner, luke ut ineffektive elementer eller på andre måter hente ut store verdier.

5. Få fart på innovasjonen

I de aller fleste virksomheter vil det ha stor verdi om man kan korte ned produksjonstiden og få produktene fortere ut i markedet. Fordi Dynamics 365 gir bedre oversikt over virksomheten, viser den også tydeligere områder hvor drift kan optimaliseres, prosesser forkortes og kostnader reduseres.

Når data om produkter, kunder og produktivitet kan analyseres løpende, gir det produksjonsbedrifter større frihet til å gjøre kontinuerlige forbedringer i hvordan de arbeider. Det gjelder ikke minst for bedriftens forsknings- og utviklingsavdeling, som kan samarbeide tettere både med eksterne partnere og leverandører, eller med andre deler av samme bedrift.

6. Skap bedre kundeopplevelser

Teknologi har i løpet av de senere årene brakt kunder og produsenter tettere på hverandre. Dette har gitt kundene langt høyere forventninger – forventninger som produsenter og leverandører nå må leve opp til ved å holde kundene godt informert, samtidig som de må kunne respondere på ethvert spørsmål raskt og overbevisende.

Fordelen med å ha alle data om kunder og virksomhet i ett og samme system burde da være åpenbare. Dynamics 365 gjør det for eksempel langt enklere for selgere eller kundeservice å lete frem oppdatert informasjon om forhold eksempel produksjons- eller ordrestatus, slik at de kan besvare spørsmål umiddelbart – i tråd med hva kundene nå forventer.

Kanskje behøver ikke kunden engang å spørre; skulle det dukke opp forhold under produksjonen som vil påvirke leveransen, gjør Dynamics 365 det mulig å oppdage disse tidlig, kjøre «what if»-analyser, og eventuelt gjøre om på produksjonen for å minimere effekten av problemene. Dynamics 365 tilbyr også prediktiv analysering og intelligent rapportering, noe som gjør det mulig å håndtere hver enkelt kunde individuelt basert på kjøpshistorikk, ordrestørrelse eller andre parametere. Her kan dere gjøre livet lettere for kundene – og gjøre dere selv virkelig uunnværlige i prosessen.

7. Utnytt virksomhetens data bedre

Vi har tidligere vært inne på hvordan all teknologien som nå innføres i moderne produksjonsbedrifter skaper enorme mengder data. Bedriftenes evne til å bruke disse dataene på en fornuftig måte vil ha mye å si.

Hvis disse dataene lever i ulike systemer, blir det nærmest umulig å danne seg et helhetlig bilde basert på dem. Samlet i Dynamics 365, med dette systemets innebygde muligheter for å bruke kunstig intelligens, blir det veldig mye enklere å hente ut matnyttig innsikt fra dataene og gjøre prediksjoner basert på tidligere hendelser. Det er dette som skal til for å slutte å halse etter og heller jobbe seg frem til å ligge ett skritt foran.

I noen bransjer vil man kunne gjøre prediksjoner og legge planer med større grad av nøyaktighet, samtidig som man kan forutsi etterspørsel med utgangspunkt i sesongsvingninger og markedstrender. Dette kan brukes til å optimalisere produksjonen for å sikre at den møter etterspørselen i markedet best mulig og reduserer sløsing.

8. Gjør det enklere å jobbe off-site

Mange bedrifter har teknikere eller andre fagpersoner som bruker mye av tiden sin ute hos kunder eller samarbeidspartnere, og Dynamics 365 har flere verktøy som hjelper dem med å bruke tiden sin mer effektivt.

Er de servicefolk på vei til et oppdrag, kan sanntids GPS-tracking og automatiserte tale- eller tekstmeldinger holde kunden bedre informert om når de vil dukke opp. Både servicefolk og selgere er ofte dyktige på å bruke slike besøk til å identifisere utfordringer som kundene må løse, eller åpninger hvor de kan betjenes bedre.

Med Dynamics 365 kan alle ansatte, uansett stilling, gis den grad av innsikt i produksjon, ordresituasjon, lagerkapasitet og andre forhold som kreves for å vite om bedriften er i posisjon til å kapitalisere på muligheter som måtte dukke opp. Da kan veien være kort til ekstra omsetning. Effektiv utveksling av data kan også gjøre det enklere å utveksle tips sånn at en god idé som har overbevist en kunde ett sted, kanskje kan brukes til å overbevise flere kunder andre steder.